-
DelOm Klingeling
 
Ønsket om å starte opp med Klingeling har for meg vært en hemmelig drøm i mange år, og noe av skylden kan nok ilegges min mormor som gikk bort i 1981. Hun var en real bakstekone, og dyktig som få med både kling og flatbrød. Ofte var jeg med henne og bakte i eisa, og det var stor stas. Klingen ble nå helst brukt til jul, påske og andre høytider, men flatbrødet hadde vi året rundt. Besta hadde et stort kjøkkenbord med skuff i, og når vi ungene ville ha noe ekstra godt til kveldsmat, knuste vi noe av brauet som lå i skuffen oppi en bolle. Det smakte himmelsk med melk og sukker på! Det sitter i minnet om det skulle vært i går.
 
Oppskriften på Bestas kling fikk jeg av henne fjorten dager før hun døde av kreft, og det er den jeg bruker i dag. Besta bodde ved Gjevarvatn i Øyfjell, men siden hun var født og oppvokst på Sudgarden i Langelim, vil jeg anta at oppskriften kommer derfra, og har gått i arv fra generasjon til generasjon.
 
Brauoppskriften rakk jeg desverre aldri å få, så etter noen prøverunder med både det ene og det andre laget jeg en selv, som i følge mine kunder har ført til et godt resultat.
 
Jeg selv er også fra Øyfjell, men har siden 1987 bodd i Grenland.Av yrke er jeg fagutdannet kokk, med lang fartstid innen hotell- og restaurantbransjen. Sene kvelder og helgejobbing ble etterhvert noe tungt, og jeg startet på omskolering. Drømmen min lå imidlertid hele tiden og murret i bakhodet, og i 2008 ble den satt ut i live. Alt ble satset på et kort, maskiner innkjøpt, og bakstekjøkken laget i kjelleren. Hovednæringen min ligger nok i klingen, selv om det også går en god del brau.
 
Noen av dere som leser dette, vil kanskje assosiere produksjonen med bakstebord og kjevle. Så er det nok ikke, for da hadde det ikke blitt rare produksjonen pga slitasje på armer og rygg. Men jeg må nok bare si at selv om jeg har tatt i bruk elektrisk kjevle, blir deigen laget på den gamle måten, leivene stekes på takke, og smøres for hånd. Og smaken; ja, den er den samme, gode, gamle som på Bestas tid.
 
Med ærbødig bakstehilsen
Gunn-Marit Krogsrud